Arv/gaver

Arv

Viktige endringer:

- Pliktdelsarven:

Dvs den delen av arven som er forbeholdt avdødes livsarvinger, som oftest barna, og som ikke kan fratas dem ved testament. Pliktdelsarven er nå 2/3 av mors/fars nettoformue, oppad begrenset til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, dvs for tiden ca. kr. 1.500.000,-. Tidligere øvre beløpsgrense var kr. 1.000.000,-. Da grunnbeløpet reguleres hvert år i takt med prisstigningen i samfunnet, vil også pliktdelsarven øke.

Det er også nytt at livsarvingene ikke kan nekte å få utbetalt pliktdelen i kontanter. Dersom f.eks. hytta på Sørlandet har blitt testamentert til sønnen mot at han kompenserer søsteren med kontanter, kan ikke søsteren nekte å godta denne løsningen.

Hvis ett av barna i en søskenflokk har fått en verdifull gave som forskudd på arv, kan forskjellen utjevnes ved foreldrenes dødsfall gjennom såkalt avkortning. Verdien av gaven trekkes fra, slik at barna stilles likt.

Tidligere skulle gaver avkortes ved det endelige skiftet dersom man visste at avdøde ønsket avkortning; ved muntlig eller skriftlig utsagn. Fremover blir avkortning kun mulig hvis det var satt som en betingelse på tidspunktet gaven ble gitt. En forelder kan ikke i ettertid kreve at gaven avkortes.

- Enslige personer som ikke har livsarvinger (barn, barnebarn)

- Ektepar og samboerpar som ikke har livsarvinger

- Ektepar/samboerpar som har særkullsbarn, evt. både felles- og særkullsbarn

- Personer/par med vanskelige familieforhold

- Personer/par med større formuer, evt. bedrifter

Gaver

Det er ingen arveavgift på gaver/forskudd på arv/arv i Norge i dag. Det var det tidligere, opphevet pr. 01.01.2014. Helt siden arveavgiften ble opphevet i Norge har det vært politiske aktører som mener at arveavgiften bør gjeninnføres.

Skifte etter bortgang

Privat eller offentlig skifte. Hva er disse to skifteformene, og hva er forskjellene? I hovedsak tid/penger.

Privat skifte betyr at arvingene skifter boet selv. Arvingene kan benytte tjenester fra eiendomsmeglere, takstmenn og advokater ifm privat skifte.

For at det skal åpnes privat skifte må minst en av arvingene påta seg ansvaret for avdødes gjeld. For å få avklart om avdøde hadde gjeld, og størrelsen på gjelden, kan man be tingretten om å utstede såkalt preklusivt proklama («utelukkelseserklæring»), hvor avdødes kreditorer må melde sine krav innen en viss frist - ellers faller kravene bort. Krav fra det offentlige i form av skatt, moms m.v. består imidlertid uavhengig av om det utstedes preklusivt proklama, og det samme gjelder for pantesikrede krav.

Offentlig skifte betyr at tingretten har ansvaret for skifte av boet. I praksis oppnevner tingretten en såkalt bostyrer (som er en advokat) til å forestå bobehandlingen. Ved offentlig skifte er det ikke krav om noen av arvingene må påta seg ansvaret for avdødes gjeld.

Kreditorene må ved offentlig skifte melde sine krav til bostyrer innen en viss frist; ellers faller kravene bort.

Offentlig skifte er ofte dyrere og tar lengre tid enn privat skifte, men i noen tilfeller - f.eks. ved store konflikter mellom arvingene, større verdier i boet m.v. - kan det være best med offentlig skifte.

Ved offentlig skifte blir utgifter til hhv domstolen og bostyrer fordelt mellom arvingene, uavhengig av hvem av arvingene som begjærer offentlig skifte.

Uskiftet bo

Lengstlevende ektefelle kan kreve å sitte i såkalt uskiftet bo med felleseiemidler så lenge han/hun lever. Lengstlevende ektefelle kan også kreve å sitte i uskiftet bo med særeie, dersom dette er avtalt i ektepakt eller førstavdødes arvinger godtar dette.

Dersom førstavdøde etterlater seg særkullsbarn, må disse anmodes om samtykke til at lengstlevende ektefelle kan sitte i uskifte bo med felleseie/særeie.

Lengstlevende samboer kan også kreve å sitte i uskiftet bo dersom samboerne har, har hatt eller venter barn med avdøde på nærmere vilkår.

Evt. forsikringsutbetalinger etter førstavdøde vil inngå i uskifteboet. Videre vil alt som lengstlevende erverver, og evt. opptar i lån, inngå i uskifteboet. Ved uskiftet bo bortfaller retten til å kreve såkalt skjevdeling.

Uskifteboet skal gjøres opp når lengstlevende er falt bort, med mindre den lengstlevende ønsker å skifte uskifteboet mens han/hun lever.

Uskifteretten faller bort ved gjengifte, og ved inngåelse av samboerforhold som varer i minst to år kan arvingene kreve oppløsning av uskifteboet. Likeledes dersom lengstlevende samboer har hatt eller venter barn med samboeren.

Det kan være nokså komplekst hva som er den beste løsningen her i en del tilfeller.

Råd: Kontakte advokat før man bestemmer seg for skifte eller uskifte.