Familierett

Samboerskap/ekteskap

Samboerskap

Samboerskap (ugift samliv) betyr at to personer lever sammen i et fast forhold uten at de er gift.

Samboere sine rettigheter er regulert bl.a. av Husstandfelles-skapsloven av 1991 og Sameieloven av 1965. For at Husstandsfellesskapsloven skal gjelde, må partene ha hatt samme adresse i folkeregisteret i minimum 2 år, eller ha, ha hatt eller vente barn sammen.

Sameieloven har ingen slike vilkår om at partene må ha bodd sammen eller varighet av et samboerforhold, men vilkåret her er at to eller flere personer eier noe sammen (f.eks. fast eiendom, bil, båt etc) på grunnlag av kapital, lån og/eller egeninnsats.

Hovedregelen for samboende er at det hver av partene bringer med seg inn i samlivet av eiendeler/gjeld, er vedkommende fortsatt eier av/ansvarlig for alene.

Likeledes er det slik at det som en part erverver av eiendeler/ stifter av gjeld under samlivet, blir vedkommende eneeier av/ ansvarlig for, med mindre partene avtaler å kjøpe noe sammen/ ta opp felles lån, eller det foreligger annet særlig grunnlag for å si at partene eier noe eller er ansvarlige for gjeld sammen.

F.eks. vil det kunne etableres et sameie etter sameieloven dersom en part går inn med kapital, og en annen part egeninnsats.

Dersom partene har såkalt sammenblandet økonomi - f.eks. felles bankkonto hvor begge parters inntekter går inn og utgifter dekkes - kan dette også danne grunnlag for et sameie i gjenstander.

Dersom to personer bor sammen uten skriftlig samboeravtale vil dette kunne medføre mange uklarheter og tvister ved et evt. samlivsbrudd eller dersom en av partene/begge dør.

Råd: Å opprette en skriftlig samboeravtale for å unngå uklarheter mht økonomiske spørsmål og å sikre seg selv og den annen part mot tvister/rettsak ved et evt. samlivsbrudd/død. Dette har også betydning ift evt. barn, og da først og fremst særkullsbarn.

En skriftlig samboeravtale bør oppdateres jevnlig, f.eks. hvert 5. år og/eller ved større endringer mht eiendeler/gjeld.

Ekteskap

Ekteskap innebærer at to personer gifter seg.

Ektefellers rettigheter mht økonomiske og rettslige spørsmål er regulert av ekteskapsloven av 1991.

For ektefeller må man skille mellom felleseie og særeie mht formuen.

To personer som gifter seg får automatisk felleseie mht hele deres formuer; med mindre partene uttrykkelig avtaler særeie, eller en ektefelle har fått arv/gaver/forskudd på arv med særeieklausul.

Felleseie innebærer at alt partene bringer med seg inn av eiendeler/gjeld inngår i felleseiet, i likhet med eiendeler partene måtte anskaffe under ekteskapet/gjeld partene måtte stifte under ekteskapet.

Ved et evt. samlivsbrudd (separasjon/skilsmisse), skal felleseiemidlene deles likt mellom ektefellene. En ektefelle kan imidlertid kreve såkalt skjevdeling mht verdier han/hun hadde med seg inn i ekteskapet, samt verdier som han/hun har fått i arv/gave/forskudd på arv under ekteskapet. Skjevdeling innebærer at vedkommende ektefelle kan kreve å holde verdien av omtalte midler utenfor delingsgrunnlaget mht felleseiemidler. Et vilkår for slik skjevdeling er at midlene har vært i behold helt fra ekteskapsdato/ektefellen mottok midlene, og at midlene fortsatt er i behold på det såkalte skjæringstids-punktet. Det er den ektefellen som krever skjevdeling som har bevisbyrden for at vilkårene for skjevdeling er oppfylt.

Særeie (eneeie) kan opprettes ved at partene inngår en skriftlig avtale (ektepakt) og der regulerer spørsmålet om en/begge ektefelle skal ha særeie; helt eller delvis.

Alternativt kan særeie etableres dersom en ektefelle har fått arv/gaver/forskudd på arv med særeieklausul etter påbud fra giver/testator.

Man legger til grunn at særeie er en bedre og sikrere ordning enn skjevdeling for «eierektefellen», fordi han/hun ved særeie slipper å føre bevis for at vilkårene for skjevdeling foreligger.

Råd: Det bør opprettes ektepakt med særeie dersom en/begge ektefeller medbringer større verdier inn i ekteskapet, og/ eller en ektefelle får arv/gaver/forskudd på arv under ekteskapet.