Barnerett

Hva er best for barna?

I forbindelse med separasjon/samlivsbrudd er det 3 hovedspørsmål som må avklares vedr. barn under 16 år;

- Fast bosted for barnet/barna

- Samvær

- Foreldreansvar

Fast bosted innebærer hvem av foreldrene barna skal bo fast hos.

Samvær innebærer besøksrett for den av foreldrene som ikke skal ha barnet/barna boende fast hos seg.

Foreldreansvar innebærer rett og plikt til å bestemme for barna i personlige forhold, og plikt til å ha omsorg for barna, herunder bl.a. å tilfredsstille barnas åndelige og materielle behov.

Dere kan ha felles foreldreansvar etter en separasjon, eller den av dere som skal ha barnet/barna boende fast hos seg kan ha foreldreansvaret alene.

Felles foreldreansvar innebærer bl.a. at dere må være enige dersom barna skal melde seg inn/ut av trossamfunn og foreninger. Dere må også være enige dersom barna skal bytte navn, adopteres bort, gifte seg før de fyller 18 år eller at det skal utstedes pass til barna.

Når foreldrene har vært gift har de som hovedregel felles foreldreansvar også etter separasjon.

Når det gjelder spørsmål om fast bosted, samvær og foreldreansvar følger det av barneloven av 1981 at det avgjørende i alle 3 spørsmål er hva som vil være til barnas beste.

Dette innebærer at med hensyn til spørsmålet om hvem av foreldrene som barna skal bo fast hos er relevante faktorer bl.a. hvem av foreldrene barna er mest knyttet til, hvem av foreldrene som har tatt seg mest av barna, hvem av foreldrene som har de beste muligheter for å ta seg av barna etter separasjonen; praktisk, økonomisk og følelsesmessig, barnas bostedstilknytning mht hjemmet, nærmiljøet, øvrige familie, venner, søskentilknytning mm.

Når det gjelder samvær for den av foreldrene som ikke skal ha barna boende fast hos seg har barneloven en definisjon av "vanlig samværsrett" som innebærer at samvær skal finne sted en ettermiddag i uken med overnatting, hver annen helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Foreldrene er imidlertid ikke bundet av lovens definisjon av "vanlig samværsrett" og står således fritt til å avtale den samværsordning som de måtte ønske.

Foreldrene kan bli enige om fast bosted, samvær og foreldreansvar i minnelighet; enten i forbindelse med obligatorisk mekling i f.m. separasjon, seg imellom eller via advokat/er.

Dersom man ikke blir enige i minnelighet må spørsmålet/ene løses av domstolen.

En barneavtale bør settes opp skriftlig. Det bør også fremgå av en slik avtale hvem av foreldrene som skal hente og bringe barna i forbindelse med samvær og hvordan evt. kostnader i forbindelse med transport ved samvær skal fordeles. Hovedregelen m.h.t. kostnader i f.m. transport ved samvær er at kostnadene fordeles mellom foreldrene i samsvar med foreldrenes respektive inntekter.

Mekler kan bistå med opprettelse av barneavtale, alternativt advokat.

AD ØKONOMISKE RETTIGHETER ETTER SEPARASJON/SAMLIVSBRUDD

1. Barnebidrag

Etter separasjon/samlivsbrudd har dere begge plikt til å bidra etter evne til å forsørge barna.

Den av foreldrene som ikke har barna boende fast skal da betale barnebidrag.

Barnebidragets størrelse avhenger av barnas alder, begge foreldres inntekter og omfanget av samvær for den av foreldrene som ikke har barna boende fast hos seg.

Man kan foreta en forhåndsberegning av antatt barnebidrag ved å gå inn på internett under www.nav.no. under "Bidragskalkulatoren", alternativt kan man ta kontakt med Nav for å få nærmere informasjon.

Bidrag skal betales fra den 1. i den måned hvor samlivsbruddet faktisk finner sted og gjelder som hovedregel frem til barna fyller 18 år. Barnebidrag er ikke skattepliktig.

2. Barnetrygd

Den av foreldrene som skal ha barna boende fast hos seg kan kreve utvidet barnetrygd; d.v.s. at vedkommende får barnetrygd for ett ekstra barn.

Utvidet barnetrygd kan kreves fra den 1. i måneden etter at samlivsbruddet finner sted og utbetales frem til kalendermåneden før barna fyller 18 år.

Søknad om utvidet barnetrygd fremsettes via Nav.

Barnetrygd er skattefri.

3. Overgangsstønad

Overgangsstønad er stønad til livsopphold.

Overgangsstønad kan den av foreldrene som har barna boende fast hos seg kreve forutsatt at vedkommende er i yrkesrettet aktivitet. Sistnevnte innebærer at man må være i arbeid eller under utdanning som utgjør minst halvparten av full tid. Alternativt må man være registrert på Arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker.

Overgangsstønad kan man kreve f.o.m. den 1. i måneden etter bruddet og frem til det yngste barnet fyller 8 år. Overgangsstønad er skattepliktig.

Dersom man har inntekt vil overgangsstønaden bli redusert forholdsmessig.

4. Stønad til barnetilsyn

Den av foreldrene som har barna boende fast hos seg kan få stønad til barnetilsyn dersom vedkommende p.g.a. arbeid eller utdanning må overlate barna til andre. Denne stønaden gis vanligvis til det yngste barnet har fullført 4. skoleår.

Det er et vilkår for rett til stønaden at utgiftene kan dokumenteres. Stønaden gis med 64 % av dokumenterte utgifter opptil et maksimumsbeløp som Stortinget fastsetter. Pr. 01.01.2022 er satsene opptil kr. 4.250,- pr. mnd. for 1 barn, kr. 5.545,- pr. mnd. for 2 barn osv.

Det gis ikke stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn seks ganger grunnbeløpet; d.v.s. kr. 638.394,- pr. 01.01.2022.

5. Utdanningsstønad

Den av foreldrene som har barna boende fast hos seg kan få utdanningsstønad dersom vedkommende tar nødvendig utdanning eller opplæring for å kunne forsørge seg selv ved eget arbeid.

Utdanningsstønad skal bl.a. dekke utgifter til kurs, skolemateriell og reiser.

Man kan bare få utdanningsstønad i den perioden man har rett til overgangsstønad, se ovenfor.

Ved delt bosted er det egne regler for barnebidrag og økonomiske rettigheter fra Nav.